Ukrainas president Volodymyr Zelensky talte via videolink fra filmfestivalen i Cannes.I sin tale sammenlignet han Charlie Chaplins film "The Great Dictator" med realitetene i moderne krig.

 IDet er min ære å snakke med deg her.

Mine damer og herrer, kjære venner,

Jeg vil fortelle deg en historie, og mange historier begynner med "Jeg har en historie å fortelle."Men i dette tilfellet er slutten mye viktigere enn begynnelsen.Det vil ikke være noen åpen slutt på denne historien, som til slutt vil gjøre slutt på en århundrelang krig.

Krigen begynte med et tog som kom inn på stasjonen ("The Train Coming into the Station", 1895), helter og skurker ble født, og så var det en dramatisk konflikt på skjermen, og så ble historien på skjermen virkelighet, og filmer kom inn i livene våre, og så ble filmer livet vårt.Det er derfor verdens fremtid er knyttet til filmindustrien.

Det er historien jeg vil fortelle deg i dag, om denne krigen, om menneskehetens fremtid.

1900-tallets mest brutale diktatorer var kjent for å elske filmer, men filmindustriens viktigste arv var de skremmende dokumentaropptakene av nyhetsreportasjer og filmer som utfordret diktatorer.

Den første filmfestivalen i Cannes var planlagt til 1. september 1939. Den andre verdenskrig brøt imidlertid ut.I seks år var filmindustrien alltid i frontlinjen av krigen, alltid med menneskeheten;I seks år kjempet filmindustrien for frihet, men dessverre kjempet den også for diktatorers interesser.

Nå, når vi ser tilbake på disse filmene, kan vi se hvordan friheten vinner steg for steg.Til slutt mislyktes diktatoren i sitt forsøk på å erobre hjerter og sinn.

Det er mange nøkkelpunkter på veien, men en av de viktigste er i 1940, i denne filmen ser du ikke en skurk, du ser ingen.Han ser ikke ut som en helt i det hele tatt, men han er en ekte helt.

Den filmen, Charles Chaplins The Great Dictator, klarte ikke å ødelegge den virkelige diktatoren, men det var starten på en filmindustri som ikke lene seg tilbake, så på og ignorerte.Filmindustrien har talt.Den har sagt at friheten vil seire.

Dette er ordene som lød over skjermen på den tiden, i 1940:

«Mennehatet vil forsvinne, diktatorene vil dø, og makten de har tatt fra folket vil komme tilbake til dem.Hvert menneske dør, og så lenge menneskeheten ikke går til grunne, vil ikke friheten gå under.»(Den store diktatoren, 1940)

Siden den gang har det blitt laget mange vakre filmer siden Chaplins helt talte.Nå ser alle ut til å forstå: kan erobre hjertet er vakkert, ikke stygt;En filmlerret, ikke et ly under en bombe.Alle virket overbevist om at det ikke ville komme noen oppfølger til den grufulle totalkrigen som truet kontinentet.

Likevel, som før, er det diktatorer;Nok en gang, som før, ble kampen for frihet utkjempet;Og denne gangen, som før, bør ikke næringen lukke øynene.

Den 24. februar 2022 starter Russland en totalkrig mot Ukraina og fortsetter sin marsj inn i Europa.Hva slags krig er dette?Jeg vil være så nøyaktig som mulig: det er som mange filmlinjer siden slutten av forrige krig.

De fleste av dere har hørt disse linjene.På skjermen høres de skumle ut.Dessverre har disse linjene gått i oppfyllelse.

Huske?Husker du hvordan disse linjene hørtes ut i filmen?

"Lukter du det?Sønn, det var napalm.Ingenting annet lukter slik.Jeg liker gassen til napalm hver morgen...."(Apocalypse Now, 1979)

Ja, alt skjedde i Ukraina den morgenen.

Klokken fire om morgenen.Den første missilen gikk av, luftangrepene begynte, og dødsfallene kom over grensen til Ukraina.Utstyret deres er malt med det samme som et hakekors – Z-karakteren.

"De ønsker alle å være mer nazistiske enn Hitler."(Pianisten, 2002)

Nye massegraver fylt med torturerte og myrdede mennesker blir nå funnet hver uke både i det russiske og tidligere territoriet.Den russiske inngrepet har drept 229 barn.

«De vet bare hvordan de skal drepe!Drepe!Drepe!De plantet kropper over hele Europa...” (Roma, The Open City, 1945)

Dere så alle hva russerne gjorde i Bucha.Dere har alle sett Mariupol, dere har alle sett Azov stålverk, dere har alle sett teatrene ødelagt av russiske bomber.Det teateret var forresten veldig likt det du har nå.Sivile tok ly for beskytningen inne i teatret, hvor ordet "barn" ble malt med store, fremtredende bokstaver på asfalten ved siden av teatret.Vi kan ikke glemme dette teateret, for helvete ville ikke gjort det.

«Krig er ikke et helvete.Krig er krig, helvete er helvete.Krig er mye verre enn det.»(Army Field Hospital, 1972)

Mer enn 2000 russiske raketter har slått Ukraina og rasert dusinvis av byer og sviende landsbyer.

Mer enn en halv million ukrainere ble kidnappet og ført til Russland, og titusenvis av dem ble internert i russiske konsentrasjonsleire.Disse konsentrasjonsleirene var modellert etter nazistiske konsentrasjonsleire.

Ingen vet hvor mange av disse fangene som overlevde, men alle vet hvem som har ansvaret.

"Tror du såpe kan vaske bort syndene dine?"(Job 9:30)

Jeg tror ikke det.

Nå har den mest forferdelige krigen siden andre verdenskrig blitt utkjempet i Europa.Alt på grunn av den mannen som satt høyt i Moskva.Andre døde hver dag, og nå også når noen ropte «Stopp!Kuttet!"Disse menneskene vil ikke reise seg igjen.

Så hva hører vi fra filmen?Vil filmindustrien tie eller vil den tale?

Vil filmindustrien stå stille når diktatorer igjen dukker opp, når kampen for frihet igjen begynner, når byrden igjen hviler på vår enhet?

Ødeleggelsen av byene våre er ikke et virtuelt bilde.Mange ukrainere i dag har blitt Guidos, som sliter med å forklare barna sine hvorfor de gjemmer seg i kjellere (Life is Beautiful, 1997).Mange ukrainere har blitt Aldo.Lt. Wren: Nå har vi skyttergraver over hele landet vårt (Inglourious Basterds, 2009)

Selvfølgelig skal vi fortsette å kjempe.Vi har ikke noe annet valg enn å kjempe for frihet.Og jeg er ganske sikker på at denne gangen vil diktatorer mislykkes igjen.

Men hele skjermen til den frie verden skulle høres ut, slik den gjorde i 1940. Vi trenger en ny Chaplin.Vi må nok en gang bevise at filmindustrien ikke er stille.

Husk hvordan det hørtes ut:

«Grådighet forgifter menneskesjelen, blokkerer verden med hat og driver oss mot elendighet og blodsutgytelse.Vi har vokst fortere og raskere, men vi har lukket oss inne: maskiner har gjort oss rikere, men mer sultne;Kunnskap gjør oss pessimistiske og skeptiske;Intelligens gjør oss hjerteløse.Vi tenker for mye og føler for lite.Vi trenger menneskeheten mer enn maskineri, mildhet mer enn intelligens... Til de som kan høre meg sier jeg: Fortvil ikke.Menneskehatet vil forsvinne, diktatorene vil dø.

Vi må vinne denne krigen.Vi trenger filmindustrien for å avslutte denne krigen, og vi trenger hver stemme for å synge for frihet.

Og som alltid må filmindustrien være den første til å snakke!

Takk alle sammen, lenge leve Ukraina.